Totalt 1730 høringsuttalelser ble sendt inn til Miljødirektoratet etter at Klimakur 2030 ble lagt ut på høring. Bilde: Klimakur 2030/Pixabay/Lars Erik Tveit, Kolumbus.

Publisert 25.05.2020 10:06, oppdatert 25.05.2020 10:06 - Støtt Media - tips@stottmedia.no

Stort engasjement rundt Klimakur 2030

Miljødirektoratet har fått 1730 høringsuttalelser til Klimakur 2030. De gir nyttig informasjon til det videre arbeidet.

  

– Det er tydelig at Klimakur 2030 har skapt engasjement. Mange av høringssvarene er grundige og omfattende, og de favner bredt over en rekke forskjellige tema, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

På vegne av Klima- og miljødepartementet (KLD) har Miljødirektoratet organisert høring av Klimakur 2030. Rapporten som kom i januar analyserte potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk. Utredningen ble laget av Miljødirektoratet i samarbeid med Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova. Oppdraget til Klimakur var å presentere et kunnskapsgrunnlag, ikke komme med anbefalinger.

Fristen for høringsuttalelser var 30. april. På oppdrag fra KLD har Miljødirektoratet nå gått gjennom alle svarene på høringen. Vi har forsøkt å trekke ut hovedpunkter og samlet dem i et notat. Vi har ikke gjort faglige vurderinger eller analyser av uttalelsene, og Miljødirektoratet har ikke svart på eller kommentert innspillene.

Høringssvarene gir bedre kunnskap

Det er sendt inn til sammen 1730 høringsuttalelser. Av disse er 51 fra kommuner og fylkeskommuner, 190 fra organisasjoner, bedrifter og offentlige virksomheter og 1489 fra privatpersoner. Svarene bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag.

Et viktig formål med høringsprosessen var å undersøke om det er informasjon og kunnskap som utfyller eller endrer grunnlaget som er benyttet for analysene i Klimakur 2030, eller tiltak av betydning som ikke er utredet. Det har i liten grad kommet innspill til nye tiltak som ikke er utredet.

En del av innspillene går på hvilken innfasingstakt som er lagt til grunn for ny teknologi. Vi kan imidlertid ikke se at det er noe tydelig mønster i uttalelsene; mens noen mener antagelsene som ble lagt til grunn i Klimakur 2030 var for optimistiske rundt teknologiutvikling, mener andre at de var for konservative.

– Mandatet til Klimakur 2030 hadde en tydelig avgrensning. Mange som har svart på høringen trekker også fram elementer de mener er vesentlige for klimaarbeidet, selv om dette går utenfor mandatet for Klimakur 2030. Disse høringsuttalelsene gir nyttige perspektiver, selv om de ikke går direkte på det spørsmålet Klimakur 2030 skulle svare på, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Mange ulike meninger og forslag

De fleste høringsuttalelsene har hovedfokus på virkemidler og hvordan Klimakur 2030 kan brukes i arbeidet med videreutvikling av klimapolitikken. Det har kommet inn mange konkrete forslag til sektorspesifikke virkemidler, og betraktninger om overordnede virkemidler som CO2-avgiften. Mange av aktørene har uttalt seg om behovet for pakker av virkemidler for å stimulere til omstilling.

Perioden for høringen for Klimakur 2030 har vært preget av koronapandemien. Bedrifter, organisasjoner, offentlige virksomheter og privatpersoner er alle dypt berørt av denne krisen, og dette har også gitt perspektiver til høringsuttalelsene. Mange peker på mulighetene som koronakrisen gir for omstilling, og at rask endring er mulig dersom viljen er til stede.

Andre, i hovedsak privatpersoner, peker på at høringen av Klimakur 2030 bør utsettes til følgene av koronakrisen er tydeligere. En del av høringsuttalelsene fra privatpersoner trekker også det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i tvil.

Les også